Frem til 2001 jobbet jeg mye med kart for turistforeningene. Jeg så en del utfordringer med kartmarkedet slik det var den gang, og slik det har vært inntil nylig. Det inspirerte meg til å skrive et innlegg om kartverket og markedet.

En god del av de tingene jeg skrev var, om jeg skal si det selv, ganske bra. Men det ble aldri helt ferdig – og jeg fikk andre ting som interesserte meg mer. Så jeg lot det bare ligge, helt til i dag. I dag har Fornyingsminister Rigmor Aasrud (Ap) og miljøvernminister Bård Vegar Solhjell (SV) satt i gang et arbeid med en plan for frigivelse av kartdata fra det offentlige i årene som kommer. Planen skal presenteres om kort tid, rundt sommeren, sa Solhjell i en uttalelse.

Det må bemerkes at innlegget ble skrevet i god tid før OpenStreetMap så dagens lys.

Kartverket og markedet

I 1773 startet Norges Geografiske Oppmåling den første offisielle kartleggingen av Norge. I 1785 ble en kyst- og sjømåling iverksatt av samme organisasjon. I dag, snart 230 år senere, jobbes det fremdeles med kartlegging av Norge. Motivasjonen for kartlegging er den samme i dag som den var det på slutten av det syttende århundre; menneskers sikkerhet og sikring av økonomisk verdier.

Det er dette grundige kartleggingsarbeidet som gjør at du kan legge ut på fjelltur en sen høstkveld i trygg forvissning om at du vil komme frem til bestemmelsesstedet. Seilturen langs norskekysten med gode sjøkart gjør at vi kan fokusere på turopplevelsen. Kart er en forutsetning for sikker transport både til lands, til vanns og i lufta.

Nabokrangler om eiendoms- og bruksrett kan ved hjelp av tinglyste skjøter med kart avklares uten rettslige forhandlinger. Uten det økonomiske kartverket som dekker byer og tettsteder ville en oversiktelig arealplanleggingen på lokalt nivå også vært en umulighet. Kart er en viktig del av den økonomiske hverdagen vår.

– – – – –

Ansvarsområdene for kartverket omfatter Norges land-, kyst- og havområder og kysten rundt Svalbard. De viktigste oppgavene for kartverket er å etablere og drive en nasjonal infrastruktur av geografisk informasjon. Denne kalles i dag “Norge Digitalt”. “Norge Digitalt” er ifølge kartverkets egne websider et felles fundament for verdiskaping som skal bidra til sikker ferdsel. Et annet mål er at offentlig forvaltning og næringsliv skal ha et verktøy for å løse sine oppgaver mer effektivt. Kartverket er i dag en forvaltningsbedrift med Miljøverndepartementet som fagdeparte­ment.

Statens Kartverk har skilt ut en egen enhet som driver med salg av trykte og digitale produkter, oppdrag og konsulenttjenester basert på datagrunnlaget i “Norge Digitalt”. Denne virksomheten finansieres i sin helhet av salgsinntektene og er skilt ut i en egen divisjon.

– – – – –

For å lage kart i Norge må du ha tilgang til geografiske data. Det fins to ytterpunkter for prising av geografiske data. I USA har man ført en aktiv politikk for å gjøre føderal (statlig) informasjon lett tilgjengelig i elektronisk form. Konsekvensen er at slike data er tilnærmet gratis i USA. Tilgangen er svært enkel via internett. Det betyr at hvem som helst kan laste ned detaljerte geografiske data og bearbeide dem for videre salg. I England har staten mer eller mindre monopol på geografiske data, og dette benyttes for å sikre dekning av utgiftene til å hente slik informasjon.

I Norge har man valgt en mellomting mellom disse ytterpunktene. I praksis betyr det at staten går inn med en midler slik at virksomheten til en viss grad subsidieres, men at brukere av digitale geografiske data likevel må betale for å få tilgang til slik data. Rettighetene til kartgrunnlaget eies av staten.

– – – – –

Geografiske data er vår tids originalkart. I det private kartmarkedet mener man at dagens prispolitikk for geografiske data er diskriminerende. Det blir, sannsynligvis med rette, hevdet at avstanden mellom kartverkets salgsdivisjon og “Norge Digitalt” er for liten. Kartverkets salgsdivisjon kan som en konsekvens av dette jobbe med forretningsideer uten å måtte stille kapital til rådighet. De kan også nyte godt av god tilgang til informasjon om utvikling av “Norge Digitalt”. En annen interessant faktor er det at uttak av kartdata formidles gjennom kartverkets salgsdivisjon. Dette er en organisasjon som i praksis er en konkurrent til de private aktørene. Samlet er skaper dette en urimelig forskjell mellom kartverkets salgsdivisjon og de private aktørene.

På den ene siden fører dette til at kartverkets salgsdivisjon kan få fordeler som er konkurranse­vridende. På den annen side kan dette føre til at “Norge Digitalt” lekker ressurser til sin egen salgsdivisjon, og dermed tapper ressurser fra kartverkets primæraktivitet som er å lage et kartgrunnlag for norske områder.

For å kunne ha en sunn konkurransesituasjon bør tilgangen til de kartdata som er en del av “Norge Digitalt” være tilgjengelig på lik linje for alle som opererer i kartmarkedet. En forskjellsbehandling kan være alvorlig i forhold til nyskapning i en voksende, men sårbar, digital kartnæring.

– – – – –

Til syvende og sist dreier kartverkets eksistens seg også om hvorvidt kartleggingen av Norge skal være en offentlig oppgave. Kartverkets budsjetter indikerer at kartleggingen av Norge er mindre prioritert nå enn tidligere. Regjeringens budsjett for inneværende år innebar en krymping av kartverkets budsjetter på 38 millioner – altså nærmere ti prosent. Betyr dette at politikerne ser et mindre behov for kartlegging nå enn tidligere? Tallenes tale skulle være helt klar.

Politikernes prioriteringer kan imidlertid omgås. Et økonomisk presset kartverk kan kanskje tvinges til å benytte seg av den nære koblingen mellom “Norge Digitalt” og salgsdivisjonen. Det hele selvsag i beste hensikt. Ressursstrømmen fra en salgsdivisjon med store fordeler i markedet kan dermed brukes for å hente penger inn i driften av kartverket. Det kan gi oss et kartverk som i mye større grad er styrt av markedet. Hva vil det bety for de økonomiske verdiene og den sikkerhetsmessige siden av arbeidet med kartleggingen av Norge?

Den nære koblingen mellom “Norge Digitalt” og kartverkets salgsdivisjon kan til syvende og sist gjøre at politikernes prioriteringer ikke når fram. Det kan forskyve ansvaret for den utviklingen vi måtte få fra politisk til markedet. Det er kanskje greit når vi snakker om kart benyttet i den økonomiske hverdagen vår. Men hva da med sikkerheten?

Vi har i de senere år sett viktigheten av å ha gode kart. En samordning av planlegginsarbeid ved hjelp av oppdaterte digitale økonomiske kart kan forenkle planprosessene både for det offentlige og de private aktørene. Man regner også med at forbedrede sjøkart kan redusere antall ulykker langs kystem ned inntil 40%. Det kan med andre ord bli dyrt og ansvarsløst å ikke prioritere arbeidet med kartlegging av Norge.

– – – – –

I dette vanskelige landskapet skulle man gjerne hatt et kart. Vi får håpe at politikerne har et slikt kart, og at kjentfolk har fått gi innspill i kartarbeidet.

 

Jeg ville nok ha skrevet det litt anderledes om jeg skulle ha publisert det i går. I dag ville jeg ha skrevet det på en helt annen måte – for i dag ser det ut til at landskapet er i ferd med å endre seg 🙂