Rekreasjonsorientert bruk av droner – 1

Quadcopter uten monterte rotorer

Quadcopter uten monterte rotorer

OBS: Artikkelen nedenfor er nå et par år gammel. Nye lover og forskrifte han ha blitt vedtatt. Teknologien beveger seg også videre.

Denne artikkelen er den første av to knyttet til notater fra testing av en droner somrene 2013 og 2014. Min intensjon har vært foreta en vurdering av de mulighetene som et drone kan gi i hendene på en geograf som er interessert i naturforvaltning. Dette er gjort med privat utstyr – i fritiden.

Min erfaring var begrenset til flyvning av modellhelikoptre beregnet for innebruk. Men skal man lære må man prøve ut ting i praksis. Det kan være både morsomt og… litt skremmende.

Denne første postingen handler om de juridiske rammene for min aktivitet som på dette stadiet.

Artikkelen har senere blitt oppdatert flere ganger basert på endringer av rammene for lovlig rekreasjonsbasert flyvning med droner og ny informasjon, senest i september 2014.

Først og fremst vil jeg fortelle hva jeg anser er forskjellen mellom en drone og et modellfly. en drone kan programmeres til å fly mellom ulike posisjoner (høyde/lengde/breddegrad). Et modellfly er avhengig av operatørens kontinuerlige kontroll. Uten slik kontroll vil modellflyet raskt falle ned eller fortsette uten kontroll til det faller i bakken. Et modellfly kan kontrolleres enten ved at operatøren ser flyet fra det stedet hvor fjernkontrollen befinner seg, eller ved at operatøren mottar visuell informasjon via video fra kamera montert på modellflyet.

Jeg vil komme tilbake til det noe senere i artikkelen. Det er likevel grunnleggende viktig å forstå at begrepene “drone”, “modellfly”, “ubemannede fartøy”, “svevende fartøy” og “luftfartøy” er ikke entydige størrelser verken i lovverk, forskrifter eller daglig språk.

Den dronen som er grunnlag for mine vurderinger denne gangen er et quadcopter kjøpt fra 3D Robotics. Dronen består av en liten datamaskin som kontrollerer flyvningen ved hjelp av GPS, gyroskop, kompass, luft-trykkføler og evt programmerte veipunkter. Datamaskinen er plassert på en platform i midten. Fra denne går det små “bjelker” som er feste for de fire motorene med propeller. Under platformen i midten henger batteriet.

I vurderingene av hva jeg kan gjøre har jeg lest lovverk og forskrifter som styrer denne typen aktivitet. Jeg vil i det følgende gå gjennom begrensninger satt gjennom norsk lovverk med tilhørende forskrifter/sirkularer, forsikringsregler og annet relevant rammeverk.

Jeg skylder vel å gjøre leseren oppmerksom på at mine tolkninger ikke fritar leseren fra en selvstendig vurdering av hva som er lovlig eller ulovlig. Er du i tvil får du gjøre dine egne vurderinger. Evt stole på at rettsvesenet etter hvert trekker grensene.

Nasjonal sikkerhetsmyndighet

Norsk lovgivning setter begrensninger på flyfotografering – dette gjelder også fra droner. Søknad for slik fotografering må i utgangspunktet sendes inn til Nasjonal Sikkerhetsmyndighet. Dette gjelder etter “Forskrift om fotografering mv fra luften og kontroll av luftfotografier og opptaksmateriale fra luftbårne sensorsystemer“. Forskriften er fastsatt av Forsvarsdepartementet 6. januar 1997 med hjemmel i lov 18. august 1914 nr. 3 om forsvarshemmeligheter § 3 og lov 11. juni 1993 nr. 101 om luftfart (luftfartsloven) § 9-4 tredje ledd. Endret 30 okt 2002 nr. 1260.

Fra den 2. april 2014 er det innført en prøveordning for fotografering/filming fra luften fra droner (UAS/UAV). De som nå søker vil få følgende svar i brevs form:

NSM har besluttet at det som en prøveordning fra 2. april og ut året 2014, ikke lenger er nødvendig å søke om tillatelse for fotografering/filming fra luften fra drone UAS/UAV etc som opereres innenfor synsrekkevidde, så lenge den ikke er i nærheten av eller over et restriksjonsområde.

Restriksjonsområder er militære områder med fotoforbud. Her vil det også være fotoforbud fra bakken. Det kan også være enkelte andre (sivile) områder som er merket med fotoforbud.

For øvrig er det ingen endring i reglene for bruk av luftbårne sensorer.  Fotografering/filming eller bruk av andre sensorer fra bemannet fly/helikopter er fortsatt søknadspliktig. Det samme gjelder for ubemannede luftfartøy som opereres utenfor synsrekkevidde. Det er fortsatt forbudt å fotografere/filme restriksjonsområder og brudd kan medføre straffeansvar. Ved tvil skal opptak unngås og man kan eventuelt kontakte NSM for veiledning. Bruk av andre sensorer enn foto/video innenfor norsk territorium må det fortsatt søkes om til NSM, også utenfor restriksjonsområdene. NSM gjør oppmerksom på at det i mange sammenhenger kreves operative flytillatelser.  Ta kontakt med Luftfartstilsynet for veiledning.

Med dette har myndighetene foretatt en tilpasning som sparer dem for uhensiktsmessig stor saksbehandlingsbyrde. For oss som tar bilder fra droner er dette en flott forenkling.

Siden dette er en prøveordning kan det være like greit å sende avgårde en søknad for de som skal fotografere i kommersiell sammenheng, og er avhengige av å ha papirene i orden. en prøveordning kan opphøre.

Luftfartstilsynet

Luftfartstilsynet jobber med en forskrift for å regulerer bruken av droner. Inntil denne forskriften kommer gjelder en Aeronautical Information Circular (AIC) med nasjonal distribusjon (AIC-N). I juni 2013 publiserte Luftfartstilsynet “AIC-N 14/13 20 JUN Bruk av ubemannede fartøyer“. Der klargjør de hvilken bruk og hvilke fartøyer som omfattes av hva et ubemannet luftfartøy er slik:

Det finnes flere kategorier UAS. For sivile formål tillates kun benyttet ubemannede luftfartøy hvor en pilot eller operatør til enhver tid kan fjernstyre eller programmere luftfartøyet, noe som internasjonalt omtales som Remotely Piloted Aircraft Systems (RPAS).  Heretter vil begrepet RPAS benyttes som fellesbetegnelse for bruk av ubemannede luftfartøy.

Luftfartstilsynets AIC for ubemannede fartøyer gjelder fartøyer som ikke “utelukkende for rekreasjon, sport eller konkurranse”. Slik jeg leser dette betyr det at  hobbyrelaterte fartøyer (modellfly/helikoptre mm) ikke omfattes av sirkularet:

Fjernstyrte innretninger som er ment å bevege seg i luften og som ikke brukes utelukkende for rekreasjon, sport eller konkurranse, vil være luftfartøy som er omfattet av RPAS-begrepet. Dette innebærer at de regler som gjelder for bemannet luftfart, også i utgangspunktet kan komme til anvendelse for RPAS-operasjoner.

Det understrekes at aktivitet som ikke er omfattet av sirkularet likevel må gjøres på en ansvarlig og lovlig måte:

Modellflyging, inkludert FPV-flyging med modellfly, må gjennomføres på en slik måte at det ikke medfører fare for ordinær luftfart eller skade på person eller eiendom. Det følger av straffelovens § 148 at den som volder en luftfartsulykke hvor tap av menneskeliv eller utstrakt ødeleggelse av fremmed eiendom lett kan forårsakes, eller medvirker til dette, kan straffes med 2 til 21 års fengsel. Videre følger det av det av straffeloven § 150 at det er straffbart å fremkalle slik fare som nevnt i § 148 ved å forstyrre den sikre drift av luftfartøy.

Utprøving av teknologi på hobbybasis kommer slik jeg tolker det inn under avgrensningen hobby/sport/rekreasjon. Problemet med begrepet rekreasjon er at en persons rekreasjon kan være en annen persons profesjon.

Som geograf jobber jeg daglig med kart og fremstilling av stedfestede data. Arbeidet har også tatt meg i retning av nasjonale vurderinger av fjernmålingsdata (les mer i artikkelen Sentinel 2 for the environment – listening, structuring and remembering).

Jeg har nok havnet i denne jobben fordi jeg er i overkant interessert i både teknologi og geografi. Jeg mener likevel at jeg som profesjonell geograf kan oppleve at temaer som er i mitt faglige nabolag er rekreasjon. Som hobbyprosjekt har jeg jobbet en god del med et lokalkart over øya Mindland. Jeg har også jobbet en god del med å samle inn stedsnavn på den samme øya.

Med bakgrunn i blant annet dette mener jeg at en avgrensning knyttet til rekreasjonsbegrepet vil bli vanskelig å operasjonalisere gjennom et regelverk. Antagelig er en geografisk avgrensning basert på ulike flysoner og bebyggelsesgrad en mer hensiktsmessig vei å gå. Kombinert med en sertifisering av utstyr og personell vil man antagelig får bedre kontroll på hvem som gjør hva med hvilken type utstyr.

Luftfartstilsynet har uansett en omfattende oppgave foran seg. Nasjonale regler skal opprettes og samtidig skal dette harmoniseres med regler innenfor EU og sikkert også andre land.

Per i dag er kommersiell flyvning av droner er delt inn i to hovedkategorier; 2 kilo eller mindre og over to kilo. For søknader om operasjoner med fartøy under to kilo har myndighetene lagt til rette for en “Forenklet mal for RPAS operasjonsmanual (OM) til mindre fartøy“. I denne beskrives hovedkrav for slike operasjoner.

Forsikring

All flyvning med droner (modelfly), også privat bruk, krever ansvarsforsikring. For privat bruk er dette en forsikring som er inkludert gjennom medlemskap i Norsk Luftsportsforbund.

Kommersiell flyvning må forsikres på annen måte. Dersom du f.eks skal ta bilder av hytter og hus på kommersiell basis må du ha forsikring.

Post- og teletilsynet

Tilsyn og kontroll med bruk av radiofrekvenser er relevant for bruk av et quadkopter. Det er viktig at radiosignaler til quadkopteret foregår på frekvenser som er definert som tilgjengelige for denne typen aktivitet. PT skriver på sine sider:

Post- og teletilsynets arbeidsområde omfatter fastsetting og oppfølging av forskrifter, tilsyn med aktører på post- og teleområdet, standardisering, tildeling og kontroll med konsesjoner, konkurranseregulering, frekvensforvaltning, autorisasjon av leverandører og installatører og internasjonalt arbeid på post- og telesektoren.

Avvik fra forskrifter fra Post- og teletilsynet kan ødelegge for annen trafikk. Det er verdt å merke seg at trafikk på ulovlige frekvenser relativt raskt kan plasseres geografisk. Foruten alvorlige konsekvenser for lovlige brukere av frekvensen, vil ureglementert bruk kunne føre til store bøter og inndragning av utstyr for den som står for den ulovlige trafikken.

Når du kjøper utstyr fra utenlandske leverandører har du selv et ansvar for at utstyret ikke bryter Post- og teletilsynets forskrifter. Selv om det frister med litt ekstra sendekraft på komponenter kan dette være en svært dårlig ide.

Øvrig lovverk

Formålet med Motorferdsellovgigningen (Lov om motorferdsel i utmark og vassdrag) er å “[..]ut fra et samfunnsmessig helhetssyn å regulere motorferdselen i utmark og vassdrag med sikte på å verne om naturmiljøet og fremme trivselen.” Lovens §2 beskriver aktivitet som kan tolkes omfattet av denne loven. Se min utheving i lovverket:

  Med motorferdsel menes i denne lov bruk av kjøretøy (bil, traktor, motorsykkel, beltebil, snøscooter o.l.) og båt eller annet flytende eller svevende fartøy drevet med motor, samt landing og start med motordrevet luftfartøy.

       Med utmark menes udyrket mark som etter lov om friluftslivet § 1 a første ledd ikke regnes som innmark eller like med innmark. Setervoll, hustomt, engslått, kulturbeite og skogplantefelt som ligger i utmark, regnes i denne lov like med utmark.

       Veg i utmark som ikke er opparbeidd for kjøring med bil, anses i denne lov som utmark. Det samme gjelder opparbeidd veg som ikke er brøytet for kjøring med bil.

       Med vassdrag menes åpne og islagte elver, bekker og innsjøer.

       Loven gjelder ikke landingsplass for luftfartøy når det er gitt konsesjon etter lov 11. juni 1993 nr. 101 om luftfart § 7-5.

Motofredselsslovgivningen legger såvidt jeg har brakt på det rene ikke samme definisjon av luftfartøy til grunn som i lov om luftfart. Motorferdselslovens referanse til luftfartøy gjelder kun bemannede luftfartøyer. Dermed er det bare å ta med seg dronen eller modellflyet til fjells eller på skogstur.

Naturvernloven (frem til 2009) og Naturmangfoldloven (fra 2009) er det juridiske  grunnlaget for vernede områder i Norge. Enkelte vernede områder i Norge har forskrifter hvor bruk av modellfly er eksplisit forbudt. I “Forskrift om Stråholmen naturreservat, Kragerø kommune, Telemark“, kapittel 4, avsnitt 4 kan vi f.eks lese:

Motorisert ferdsel til vanns og til lands samt lavtflyging under 300 m er forbudt. 
Forbudet omfatter også bruk av modellbåter og modellfly. På sjøen gjelder 
forbudet innenfor en avstand av 50 m fra land.

Denne typen regulering er ikke uvanlig, så om man ønsker å fly en drone i eller i nærheten av et verneområde bør man lese verneforskriftene. I denne sammenhengen mener jeg at det er naturlig å vurdere en drone på linje med et modellfly.

Naturmangfoldlovens generelle aktsomhetsplikt (§6) kommer antakelig også til anvendelse. I denne står følgende:

Enhver skal opptre aktsomt og gjøre det som er rimelig for å unngå skade på naturmangfoldet i strid med målene i §§ 4 og 5. Utføres en aktivitet i henhold til en tillatelse av offentlig myndighet, anses aktsomhetsplikten oppfylt dersom forutsetningene for tillatelsen fremdeles er til stede.

I sammenheng med bruk av droner vil jeg tro at forstyrrende aktivitet må unngås. Flyvning i områder i løpet av hekketiden eller flyvning som på andre måter forstyrrer naturen i vesentlig grad vil dermed også kunne rammes av av slik aktivitet.

Beitende gjess eller andre dyr som på legitim måte kan skremmes av grunneier bør kunne overflys uten problemer. Grunneier må selvsagt akseptere dette. Videre bør man forholde seg til Lov om dyrevelferd.

For de som ser droner som et mulig verktøy i jaktsammenheng vil jeg tro at Viltloven kommer til anvendelse. I lovens § 21.(bruk av motordrevet fremkomstmiddel under jakt) står det at “Det er forbudt under jakt:

[..]
b) å bruke luftfartøy eller motorkjøretøy til forfølging av vilt eller til avledning av viltets oppmerksomhet fra jegere
c) å bruke luftfartøy eller motorkjøretøy utenfor vei til lokalisering av vilt
d) å løse skudd fra luftfartøy eller motorkjøretøy.”

Selv om lovgiver benytter begrepet luftfartøy litt ulikt (se litt lengre oppe om lov om luftfart) vil jeg tro at dronebruk i f.eks elgjakta fort kan føre galt av sted i forhold til hensikten med loven. Når det gjelder lokalisering av skadeskutt vilt er jeg litt mindre sikker. Det vil sannsynligvis være hensiktmsessig å be om en avklaring fra Miljødirektoratet .

Forurensingsloven regulerer blant mange forhold også støy. Dette kan være relevant ved bruk av droner i nærheten av bebyggelse. Quadkoptre får sin energi fra elekstrisitet, og støyen fra denne typen og andre koptre er begrenset.

Egen aktivitet

Aktivitetene med quadkopteret ble gjennomført med/innenfor følgende rammer:

  • Søknad til NSM sendt og godkjenning mottatt
  • Operert i henhold til “AIC-N Bruk av ubemannede luftfartøy i Norge”
  • Opererte utenfor motorferdsellovgivningen virkeområde
  • Utvist aktsomhet jfr Naturmangfoldloven
  • Operert utenfor vernede områder
  • Kjøpt utstyr som er godkjent for EU-området og iht frekvensbestemmelser fra Post- og  teletilsynet
  • Ansvarsforsikring gjennom Norsk Luftsportforbund

Referanser

 

 

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *