Hvordan kan droner benyttes som verktøy i forbindelse med kartlegging og overvåking knyttet til natur- og miljøforvaltning? Fins det områder hvor droner kan gi ny kunnskap? Kan bruk av droner effektivisere eksisterende metoder?
Gjennom sommeren kommer jeg til å gjøre en del utprøving av mulighetene for kartlegging ved bruk av droner. Innsamlingen av bilder skjer med privat utstyr på fritiden. Continue reading
Mitchell Map of India, Tibet and Southeast Asia
For om lag 15 år siden skrev jeg et lite stykke om Tibet og en av studentene derfra for studentbladet GIN – Geografene i Nidaros. Nylig bestemte regjeringen seg for å ikke møte Dalai Lama. Jeg noterer meg at jeg hadde noen synspunkter på dette for 15 år siden. Når jeg leser artikkelen skjønner jeg at regjeringen tar grundig feil i denne saken. Det er svært vanskelig å forstå argumentasjonen fra regjeringen hvor “[..]et ønske om å komme i dialog med Kina om klima, menneskerettigheter og fattigdom” uttrykkes som årsaken til at man ikke ønsker å møte Dalai Lama.
Uansett så står artikkelen seg brukbart, så her er kommer et digitalt opptrykk:
“Geografisk institutt ved NTNU i Trondheim huser studenter fra alle verdenshjørner. Jeg har vært så heldig å få bli kjent med en av dem – Tsering Yangchen. Tsering kommer fra Tibet, men er født og oppvokst i India. Nå er hun student under programmet “Master of Philosophy in Social Change” her ved instituttet .
Det gjør noe ved oss som er tilknyttet instituttet å ha kontakt med mennesker fra andre verdensdeler. Det er virkeligheten som er på besøk i gangene her oppe på universitetet.” Continue reading
I denne lille artikkelen forteller jeg litt mer om hvordan Mindlandskartet kan skrives ut hos Japan Photo. Jeg forteller også litt om hvilke alternativer som er hensiktsmessige for utskrift av kartet. Du kan lese mer om kartet på en egen side. Continue reading
Mindlandskartet gir en god topografisk fremstilling av Mindland og en uovertruffen oversikt over stedsnavn på øya. De mange stedsnavnene ville ikke vært på kartet uten velvillig hjelp fra store og små på Mindland. Kartet er laget ved bruk av kartprogrammene ArcMap fra ESRI og QGIS. Uten kartdata fra OpenStreetMap og gratis kartdata fra Kartverket ville det blitt et stusslig kart. Med dette er Mindlandskartet gjort fritt tilgjengelig. Kartet kan skrives ut og formidles videre av den som måtte ønske det. Gratis!
Arm på quadkopter etter en litt for hard landing
OBS: Artikkelen nedenfor er nå et par år gammel. Nye lover og forskrifte han ha blitt vedtatt. Teknologien beveger seg også videre.I en tidligere posting beskrev jeg om de juridiske rammene som omfatter privat bruk av et quadkopter (drone). I denne postingen vil jeg se litt på erfaringer gjort etter om lag 20 flyvninger med et quadcopter på en avsidesliggende gård på Mindland – en øy på Helgelandskysten.
Jeg vil belyse to av de viktigste forholdene rundt utprøvingen av quadcopteret. Det er riktig å starte med sikkerhet. Deretter vil jeg se på tekniske forhold rundt denne utprøvingen.
Continue reading
Quadcopter uten monterte rotorer
OBS: Artikkelen nedenfor er nå et par år gammel. Nye lover og forskrifte han ha blitt vedtatt. Teknologien beveger seg også videre.
Denne artikkelen er den første av to knyttet til notater fra testing av en droner somrene 2013 og 2014. Min intensjon har vært foreta en vurdering av de mulighetene som et drone kan gi i hendene på en geograf som er interessert i naturforvaltning. Dette er gjort med privat utstyr – i fritiden.
Min erfaring var begrenset til flyvning av modellhelikoptre beregnet for innebruk. Men skal man lære må man prøve ut ting i praksis. Det kan være både morsomt og… litt skremmende.
Denne første postingen handler om de juridiske rammene for min aktivitet som på dette stadiet.
Artikkelen har senere blitt oppdatert flere ganger basert på endringer av rammene for lovlig rekreasjonsbasert flyvning med droner og ny informasjon, senest i september 2014.
Continue reading
Skjærseth sett fra oven
Det ble ikke heimstaddiktning denne sommeren. Ikke er jeg spesielt interessert i å skrive lokalhistorie heller. Men stedsnavn og kart har interessert meg en god del. Så da ble det heimstadkartlegging og ikke heimstaddiktning.
Øya Mindland er i likhet med de fleste andre steder i Norge godt kartlagt av Kartverket i samarbeid med kommuner, fylker og andre offentlige etater. Det er stort sett ikke mulig å konkurrere med kvaliteten på kartene fra Kartverket. Men dekningen av lokale stedsnavn er ikke alltid like god. Continue reading
Frem til 2001 jobbet jeg mye med kart for turistforeningene. Jeg så en del utfordringer med kartmarkedet slik det var den gang, og slik det har vært inntil nylig. Det inspirerte meg til å skrive et innlegg om kartverket og markedet.
En god del av de tingene jeg skrev var, om jeg skal si det selv, ganske bra. Men det ble aldri helt ferdig – og jeg fikk andre ting som interesserte meg mer. Så jeg lot det bare ligge, helt til i dag. I dag har Fornyingsminister Rigmor Aasrud (Ap) og miljøvernminister Bård Vegar Solhjell (SV) satt i gang et arbeid med en plan for frigivelse av kartdata fra det offentlige i årene som kommer. Planen skal presenteres om kort tid, rundt sommeren, sa Solhjell i en uttalelse.
Det må bemerkes at innlegget ble skrevet i god tid før OpenStreetMap så dagens lys.
I 1773 startet Norges Geografiske Oppmåling den første offisielle kartleggingen av Norge. I 1785 ble en kyst- og sjømåling iverksatt av samme organisasjon. I dag, snart 230 år senere, jobbes det fremdeles med kartlegging av Norge. Motivasjonen for kartlegging er den samme i dag som den var det på slutten av det syttende århundre; menneskers sikkerhet og sikring av økonomisk verdier.
Det er dette grundige kartleggingsarbeidet som gjør at du kan legge ut på fjelltur en sen høstkveld i trygg forvissning om at du vil komme frem til bestemmelsesstedet. Seilturen langs norskekysten med gode sjøkart gjør at vi kan fokusere på turopplevelsen. Kart er en forutsetning for sikker transport både til lands, til vanns og i lufta.
Nabokrangler om eiendoms- og bruksrett kan ved hjelp av tinglyste skjøter med kart avklares uten rettslige forhandlinger. Uten det økonomiske kartverket som dekker byer og tettsteder ville en oversiktelig arealplanleggingen på lokalt nivå også vært en umulighet. Kart er en viktig del av den økonomiske hverdagen vår.
– – – – –
Ansvarsområdene for kartverket omfatter Norges land-, kyst- og havområder og kysten rundt Svalbard. De viktigste oppgavene for kartverket er å etablere og drive en nasjonal infrastruktur av geografisk informasjon. Denne kalles i dag “Norge Digitalt”. “Norge Digitalt” er ifølge kartverkets egne websider et felles fundament for verdiskaping som skal bidra til sikker ferdsel. Et annet mål er at offentlig forvaltning og næringsliv skal ha et verktøy for å løse sine oppgaver mer effektivt. Kartverket er i dag en forvaltningsbedrift med Miljøverndepartementet som fagdepartement.
Statens Kartverk har skilt ut en egen enhet som driver med salg av trykte og digitale produkter, oppdrag og konsulenttjenester basert på datagrunnlaget i “Norge Digitalt”. Denne virksomheten finansieres i sin helhet av salgsinntektene og er skilt ut i en egen divisjon.
– – – – –
For å lage kart i Norge må du ha tilgang til geografiske data. Det fins to ytterpunkter for prising av geografiske data. I USA har man ført en aktiv politikk for å gjøre føderal (statlig) informasjon lett tilgjengelig i elektronisk form. Konsekvensen er at slike data er tilnærmet gratis i USA. Tilgangen er svært enkel via internett. Det betyr at hvem som helst kan laste ned detaljerte geografiske data og bearbeide dem for videre salg. I England har staten mer eller mindre monopol på geografiske data, og dette benyttes for å sikre dekning av utgiftene til å hente slik informasjon.
I Norge har man valgt en mellomting mellom disse ytterpunktene. I praksis betyr det at staten går inn med en midler slik at virksomheten til en viss grad subsidieres, men at brukere av digitale geografiske data likevel må betale for å få tilgang til slik data. Rettighetene til kartgrunnlaget eies av staten.
– – – – –
Geografiske data er vår tids originalkart. I det private kartmarkedet mener man at dagens prispolitikk for geografiske data er diskriminerende. Det blir, sannsynligvis med rette, hevdet at avstanden mellom kartverkets salgsdivisjon og “Norge Digitalt” er for liten. Kartverkets salgsdivisjon kan som en konsekvens av dette jobbe med forretningsideer uten å måtte stille kapital til rådighet. De kan også nyte godt av god tilgang til informasjon om utvikling av “Norge Digitalt”. En annen interessant faktor er det at uttak av kartdata formidles gjennom kartverkets salgsdivisjon. Dette er en organisasjon som i praksis er en konkurrent til de private aktørene. Samlet er skaper dette en urimelig forskjell mellom kartverkets salgsdivisjon og de private aktørene.
På den ene siden fører dette til at kartverkets salgsdivisjon kan få fordeler som er konkurransevridende. På den annen side kan dette føre til at “Norge Digitalt” lekker ressurser til sin egen salgsdivisjon, og dermed tapper ressurser fra kartverkets primæraktivitet som er å lage et kartgrunnlag for norske områder.
For å kunne ha en sunn konkurransesituasjon bør tilgangen til de kartdata som er en del av “Norge Digitalt” være tilgjengelig på lik linje for alle som opererer i kartmarkedet. En forskjellsbehandling kan være alvorlig i forhold til nyskapning i en voksende, men sårbar, digital kartnæring.
– – – – –
Til syvende og sist dreier kartverkets eksistens seg også om hvorvidt kartleggingen av Norge skal være en offentlig oppgave. Kartverkets budsjetter indikerer at kartleggingen av Norge er mindre prioritert nå enn tidligere. Regjeringens budsjett for inneværende år innebar en krymping av kartverkets budsjetter på 38 millioner – altså nærmere ti prosent. Betyr dette at politikerne ser et mindre behov for kartlegging nå enn tidligere? Tallenes tale skulle være helt klar.
Politikernes prioriteringer kan imidlertid omgås. Et økonomisk presset kartverk kan kanskje tvinges til å benytte seg av den nære koblingen mellom “Norge Digitalt” og salgsdivisjonen. Det hele selvsag i beste hensikt. Ressursstrømmen fra en salgsdivisjon med store fordeler i markedet kan dermed brukes for å hente penger inn i driften av kartverket. Det kan gi oss et kartverk som i mye større grad er styrt av markedet. Hva vil det bety for de økonomiske verdiene og den sikkerhetsmessige siden av arbeidet med kartleggingen av Norge?
Den nære koblingen mellom “Norge Digitalt” og kartverkets salgsdivisjon kan til syvende og sist gjøre at politikernes prioriteringer ikke når fram. Det kan forskyve ansvaret for den utviklingen vi måtte få fra politisk til markedet. Det er kanskje greit når vi snakker om kart benyttet i den økonomiske hverdagen vår. Men hva da med sikkerheten?
Vi har i de senere år sett viktigheten av å ha gode kart. En samordning av planlegginsarbeid ved hjelp av oppdaterte digitale økonomiske kart kan forenkle planprosessene både for det offentlige og de private aktørene. Man regner også med at forbedrede sjøkart kan redusere antall ulykker langs kystem ned inntil 40%. Det kan med andre ord bli dyrt og ansvarsløst å ikke prioritere arbeidet med kartlegging av Norge.
– – – – –
I dette vanskelige landskapet skulle man gjerne hatt et kart. Vi får håpe at politikerne har et slikt kart, og at kjentfolk har fått gi innspill i kartarbeidet.
Jeg ville nok ha skrevet det litt anderledes om jeg skulle ha publisert det i går. I dag ville jeg ha skrevet det på en helt annen måte – for i dag ser det ut til at landskapet er i ferd med å endre seg 🙂
Denne artikkelen handler om stedsnavn på øya Mindland i Alstahaug kommune på helgelandskysten. Mange av dem er stedsnavn jeg har vokst opp med, og som familie og venner på øya bruker den dag i dag.
Å kjenne stedsnavn er en berikelse fordi navnene ofte forteller noe om stedet, om folkene som har levd og arbeidet der og forholdet mellom sted, natur og folk. Ehaugen, Grautpailen, Timro og Gåsskrevet er navn som kan mane til ettertanke eller få latteren frem. Det kan også være praktisk å kunne referere til stedsnavn når jegerne kommuniserer over radio under elgjakta.
Mindland er velsignet med både fjelltopper, skogsområder, små vann, omkringliggende øyer og mye mer. Mange av disse stedene har, eller har hatt navn.
Flere enn meg har sett at noen av navnene er i ferd med å gå i glemmeboka. Vi har forsøkt å gjøre noe for å hindre at navnene forsvinner.
Denne teksten handler derfor litt om navnet Mindland og litt om hvordan en del av de mindre formelle navnene rundt om på øya har fått sin plassering ved bruk av OpenStreetMap. De som ønsker å benytte kartverkets løsninger kan lever endringer til rettikartet.
